And All That Jazz

Påske konkurranse hs Jon Lundemoen

2010-04-01T19:58:00.002+02:00

Jon Lundemoen har en blogg om det har driver med i hverdagen sin og hva han oppnår i sitt liv stylist, make-up artist, frisør og super modell. Det ser ut til at han kaster seg ut i livet og det han vil. Han kan nok opp nå det meste han ønsker. Hans plan er for den dagen han blir gammel er å sprette champagnen og feire livet han har levd. Og husk alltid Jon Lundemoens motto; Enjoy life!

Ta turen innom påskekonkurransen hans og delta! Jo flere, jo mer morro!

Hva er vel bedre enn å starte påska med en konkurranse?

2010-03-31T11:00:00.004+02:00

Stine gir denne påska sine mulighet til å vinne et alternativt påske egg. Et påske egg som mange vil mene er mye finere for figuren enn et egg fylt med hvitsjokolade med gul konditorfarge, marsipan farget gult og kvikklunsj, for bare å nevne noe. Delta da vel!? Lykke til!

Den farlige biologien

2010-03-18T11:16:00.002+01:00

Frykten for biologien bunner i en frykt for at biologiske forklaringer skal bli brukt til å legitimere alt fra kjønnsroller til maktstrukturer.
Omfattende ordskifte.
Å avvise biologi som en faktor i å forstå menneskelig adferd er å fornekte at mennesket er en dyreart med en evolusjonær fortid, skriver Trond Amundsen.

Programserien Hjernevask har utløst det mest omfattende ordskiftet om menneskets natur og adferd på tiår. Det handler om hva det er å være menneske – vår forståelse av oss selv. Hvorfor oppfører vi oss som vi gjør? Hvorfor er vi så glad i å lage barn – og hvorfor tar vi oss, stort sett, så godt av dem? Hvorfor søker mennesker makt? Er det forskjell på menn og kvinner i hvor mye de søker makt, og i så fall hvorfor? Hvorfor ofrer så mange – oftest menn – både ære og jobb for sex? Hva er det som forklarer konkurranse mellom mennesker – men også samarbeid og omsorg for medmennesker? Hvorfor er de fleste av oss mer omsorgsfulle mot egne barn – og mot slektninger – enn mot fremmede?
Mennesker og andre dyr.

Slike spørsmål berører kjernepunkter i alle menneskers liv, og i samfunnet. Det er også spørsmål som har direkte paralleller i studier av andre dyr enn mennesket. Statussignaler, seksuell og sosial adferd, konflikt, samarbeid og omsorg er sentrale temaer i evolusjonsbiologien. Disse temaene står sentralt i forskning på alt fra insekter til fisk, fugl og pattedyr, inkludert våre nærmeste slektninger blant menneskeapene. Kunnskapsbasen om slike spørsmål er stor, og raskt økende.

Har spørsmålene også relevans for å forstå mennesket? Ja, vil de fleste evolusjonsbiologer hevde – vi er som andre dyr formet av vår evolusjonære historie. I kroppslige trekk så vel som i adferd og evner. Dette betyr ikke at vi kan forklare all menneskelig adferd med biologi. Det betyr heller ikke at kunnskap fra torsk, kjøttmeis og elg kan overføres ukritisk. Men kunnskap om andre dyr kan hjelpe oss å formulere spørsmål om mennesket som kan gjøres til gjenstand for forskning og kritisk testing.
Ikke bare gener.

Det er viktig å understreke at biologisk forskning om slike spørsmål ikke bare handler om «gener», men også miljøets påvirkning. Miljøet er alt fra forholdene i mors mage til oppvekstmiljø, læring og kulturpåvirkning i voksen alder. Dette er temaer for medisin, psykologi og sosiologi. Og for biologi, som har mye å fortelle oss om miljøpåvirkninger og læring.

Å avvise biologi som en faktor i å forstå menneskelig adferd er å fornekte at mennesket er en dyreart med en evolusjonær fortid. I sin mest ekstreme form ser vi dette i forestillingen om at vi fødes med «blanke ark», med identiske forutsetninger, og at alle adferdsforskjeller skyldes kultur og oppvekst. Vi ser det også i forestillingen om at «kjønn er en kulturell konstruksjon», i strid med biologisk kunnskap om at kjønnet formering og kjønnsforskjeller er noe av det mest grunnleggende i forståelsen av naturens dynamikk.

«Vitenskapen er ikke politisk, og kan ikke være det om den skal ha troverdighet som kunnskapsleverandør»

Hvorfor så redde?

Hvorfor er vi så redde for biologien? Ligger nøkkelen i forestillingen om at det som er «naturlig» også er «rett»? At etiske normer – hvordan vi skal leve våre liv og forme samfunnet – følger av hva som er «naturlig»? Da blir det et problem hvis det finnes biologiske forklaringer på adferd vi ikke liker. Hvis evolusjonsbiologiske teorier om statussignalisering og konkurranse kan bidra til å forklare hvorfor flere menn enn kvinner søker makt, burde vi ikke da også mene at det er slik det bør være?

Nei, sier jeg. Og de aller fleste evolusjonsbiologer. Dette sier vitenskapen ingenting om. Vi kan ikke slutte våre etiske normer fra en beskrivelse av menneskets mer eller mindre primitive drivkrefter. I vitenskapsteorien kalles dette «The Naturalistic Fallacy» – feilslutningen å tolke «er» som «bør». Hvis det er slik at menn i større grad søker makt og ledende posisjoner, følger det på ingen måte at menn utøver bedre lederskap. For å ta stilling til det siste må man ha normer – en mening om hva som er bra og dårlig. Her har biologien ingenting å bidra med. Vitenskap søker forståelse og er ikke normativ. Når det gjelder etiske normer og politiske valg er vi forskere ikke mer eksperter enn alle andre.
Bruk og misbruk.

Noen vil kanskje hevde at dette er en naiv holdning. At vitenskap blir brukt – og misbrukt – til å støtte bestemte samfunnssyn. Og selvsagt – all vitenskap kan misbrukes. Men skal vi unnlate å søke forståelse av naturen og samfunnet, menneskets natur inkludert, av den grunn?

Frykten for biologien bunner i en frykt for at biologiske forklaringer skal bli brukt til å legitimere alt fra kjønnsroller til maktstrukturer og skjevfordeling av rikdom og velferd, nasjonalt og internasjonalt. Historien har vist at en slik bekymring ikke er grunnløs. Men dessverre har frykten ofte ført til en avvisning av biologien som bidragsyter i å forstå menneskelig adferd. Hvis man slutter fra er til bør er dette forståelig. I dag er det viktig å slå fast at det ikke er vitenskapelig grunnlag for slike slutninger.
Vi må forstå.

Hvordan kan vi skape det samfunnet vi ønsker hvis vi ikke forstår menneskenaturens grunnleggende drivkrefter? Den britiske feministen og vitenskapshistorikeren Helena Cronin har sagt det slik: «All politikk burde bygge på en forståelse av menneskets natur – av menns og kvinners natur. Hvis man ønsker å endre folks adferd, må man endre miljøet på en hensiktsmessig måte. Og hva som er hensiktsmessig kan være svært forskjellig for menn og kvinner. Darwins teori er avgjørende for å peke ut disse forskjellene».

Som samfunnsborgere har vi ulike syn på hva slags samfunn vi ønsker. Men all politikk vil ha større forutsetninger for å lykkes hvis den bygger på, og ikke fornekter, den kunnskapen vitenskapen kan gi oss om menneskets natur, adferd og drivkrefter. Her trenger vi både biologi og samfunnsvitenskap.
Vitenskap og politikk.

Slik kan vitenskapen spille en rolle i samfunnet. Men det er ikke dette som er vitenskapens kjerne. Kjernen er ønsket om å forstå – å forklare det som har vært uforklarlig. Forståelse har en egenverdi som beriker individ så vel som samfunn. Enten det gjelder kvantefysikk, historie eller menns og kvinners natur.

Mange av oss ønsker et samfunn med gode muligheter for både menn og kvinner, og med gode sosiale ordninger. Men slike politiske ønsker er vitenskapelig irrelevante. Vitenskapen er ikke politisk, og kan ikke være det om den skal ha troverdighet som kunnskapsleverandør. For den som ønsker å utøve politikk vil imidlertid det å forstå menneskenaturen være en hjelp til – ikke et hinder for – å skape det samfunnet man ønsker.
TROND AMUNDSEN, Institutt for biologi, NTNU, Trondheim

-----------

Jeg fant denne krønike interessant, den er hentet fra Aftenposten

Noen "sjekkelinjer" fra en svenske på Øytun

2010-02-20T17:13:00.003+01:00

Om det vore kriminellt att vara vacker, skulle du få livstid.
- Aron Segerström

Jag begår inte att du ska falla för mig, men du kan väl snubla lite?
- Aron Segerström

Ta av dig kläderna, det är insidan som räknas!
- Aron Segerström

Mystery Hazard #2

2009-10-14T11:44:00.006+02:00

One of 's classes is "Risk Assessment", where the subjects vary from hazmat exposure prevention, treatment, risk mitigation, etc. and so on. One of her recent assignments was a "Mystery Hazards" quiz, where the professor gave a list of symptoms and clues about a toxin and you had to identify what it was and explain how each clue is relevant to the toxin.

One of these, "Mystery Hazard #2", had the following clues:
* This hazard is yellow green in color.
*It is best to keep it confined, because, if let loose, it tends to violently attack entities around it, including people, animals, plants and inanimate objects.
*If it goes after you, and contacts you, there is usually not much that you can do to protect yourself.
*Each year, some of this hazard escapes confinement, one way or another, and it ends up harming or killing people.
*Those who are unknowledgeable about this hazard run a much greater risk of it appearing unexpectedly in their homes and attacking them. Each year, unsuspecting people become victims in their own homes.
*Unconfined, the presence of this hazard is associated with depression.
*Despite opposition from many, tons of this hazard, newly generated, appear in this country every year.
*This hazard is highly unnatural on earth, yet it is present in abudnace on certain other worlds.
*A small fraction of this hazard is radioactive.
*A single exposure of it can lead to RADS.
*With combustibles, this hazard can, and often does, cause conflagration.
*Long used to preserve life, this hazard is now also being contemplated by terrorists for use in ending life.
*Experts have concerns about this hazard getting into the wrong hands.

The correct answer is, of course, chlorine gas. However, I thought of a far more dangerous answer, so I wrote up the following. liked it so much that she posted it on her class's discussion board. :-)

-------------------------------------

MYSTERY HAZARD #2: ZOMBIES

This hazard is yellow green in color.
While zombies have been observed in many colors (depending on their stage of decomposition when reanimated), their most common complexion is that of a pasty rotting yellow-green.

It is best to keep it confined, because, if let loose, it tends to violently attack entities around it, including people, animals, plants and inanimate objects.
Zombies are relentless in their undying search for braaaaains. If human brains are unavailable, some zombies have been known to go after animal brains, particularly cows and other farm animals, since they offer little to no resistance. As for the attacks on plants, research has not yet determined whether vegetarian zombies are attracted to graaaaains, or more specifically to braaaaan.

If they sense that humans have barricaded themselves into vehicles, buildings, or other

inanimate objects, zombies can be particularly stubborn.

If it goes after you, and contacts you, there is usually not much that you can do to protect yourself.
Once eaten by zombies, victims are likely to become zombies themselves. If their initial wounds are not fatal, a zombie’s bite is usually poisonous enough to cause eventual zombification; even a scratch or claw can cause major infection. Due to this, zombification is highly contagious, and it is recommended that everyone stay as far away from shambling zombie hordes as possible.

Each year, some of this hazard escapes confinement, one way or another, and it ends up harming or killing people.
Zombies do occasionally break loose, and sometimes even escape from the secret government research facilities where their condition is studied. These events and their aftermath are often caught on film and presented in gritty documentaries, but the government usually covers up these incidents through their control of Hollywood, by repackaging the documentaries as horror movies.

Those who are unknowledgeable about this hazard run a much greater risk of it appearing unexpectedly in their homes and attacking them. Each year, unsuspecting people become victims in their own homes.
The zombie threat is very real. As such, people unaware of this threat tend to leave doors unlocked or windows open, making it easy for zombies to gain entry. The best way to prevent zombies from gaining access to your home is by boarding up all windows with plywood or metal bars, and barricading all doors with heavy furniture.

Unconfined, the presence of this hazard is associated with depression.
A crowd of animated rotting corpses, in mindless pursuit of brains, is likely to make any observer very, very sad.

Despite opposition from many, tons of this hazard, newly generated, appear in this country every year.
Every Halloween, tons of children and adults dress up as zombies. Whether this is done for entertainment’s sake, or as a weak attempt to camouflage themselves among the walking undead, still remains to be seen.

This hazard is highly unnatural on earth, yet it is present in abundance on certain other worlds.
Zombies? Unnatural on earth?? That certainly goes without saying!

As for other worlds, although substantiated reports are very rare (Dante’s Inferno may be as close as we have seen so far), it is rumored that some other dimensions, or some of the inner circles of Hell, are positively teeming with zombies.

A small fraction of this hazard is radioactive.
A small fraction of zombies are radioactive, yes. In the simplest cases, the radiation poisoning was the initial cause of human death; once zombified, this leads to radioactive zombies.

On a more chilling note, in remote areas, entire towns have been overrun by zombies, and the best defense was to destroy the town with a small-scale tactical nuke, then report it to the news as a tragic environmental disaster. While this is often effective, there have been reports of...survivors.

A single exposure of it can lead to RADS.
Ummm...I don’t know what RADS is, but if it’s caused by a zombie, then I’m not sure I’d want to know.

With combustibles, this hazard can, and often does, cause conflagration.

Thankfully, zombies are highly flammable. Their skin and bones are dry and brittle, and the decomposition of their rotting flesh releases organic gases that are absorbed by their clothes, adding fuel to the fire in a very literal sense.

However, fire alone is often not enough to kill a zombie. As a result, perhaps the only thing scarier than a zombie is a ZOMBIE ON FIRE.

Long used to preserve life, this hazard is now also being contemplated by terrorists for use in ending life.

The first accounts of zombies came from ancient Egypt. Mummification was an attempt to preserve the bodies of the rulers and the wealthy, but grave robbers and hapless archaeologists unwittingly tripped hieroglyphic curses, causing “mummies” to come to life and defend their tombs.

In modern day, some mad scientists and “reanimators” still look to zombies as a viable method of world domination (or at least an easy route to an article in J.AMA). After all, when it comes to spreading fear, terror, and ultimately death, what could possibly be more effective than an army of the walking dead to do your unholy bidding?

Experts have concerns about this hazard getting into the wrong hands.

Wouldn’t YOU?!?

Not really writing here atm

2009-09-24T17:56:00.003+02:00

I'm not really writing here atm but I stumbeled uppon this picture online at one og my mostly read blogs and I just had to post it. It's so true and fits my reality perfectly atm as I'm stying photography at a folk high school(folkehøgskole) atm.

New times, or lack of it

2009-08-24T17:56:00.004+02:00

The school I'm attending for the year to come started about a week ago. In that time we've had the time to have 2 day lectures in the main subject of our choose. Had loads of other activities and a minimal amount of time to rest. In other words this means I'm not going to blog too much here for the year to come. If you feel like getting an update on what I'm doing and read some blog posts written by either me or my boyfriend you could go here. And read the blog my boyfriend and I are keeping.

This makes me happy

2009-08-11T22:35:00.002+02:00

I love this song and I can't really say that I dislike Stratos. Such a fun commercial.

The lyrics;
Can´t touch this
Moo, moo, moo, moo
Chocolate hits me so hard
Makes me say Oh, so good!
Thank you for giving me
a mouth to eat with and two hype feet
It feels...

Hva kommer så?

2009-07-24T09:16:00.010+02:00

Om under en måned har jeg flytta til en by ca 200 mil fra her jeg bor nå for å gå på skole. Lenge har jeg gledet meg, men grunnleggende gruet meg, til å dra på denne folkehøgskolen. Hva om jeg glemmer å ta med noe? Hva om jeg ikke klarer å bli kjent med folk? Hva om jeg ikke liker meg der likevel? Hva om...? Hva om....? Hva om...? Og sånn går regla.

Noen ganger sjokkerer og skuffer jeg meg selv. Jeg er helt klart ikke kapabel av å leve i nuet. For nå, når jeg endelig klarer å glede meg i større eller mindre grad til å reise og være der et år så kommer jeg , som seg hør og bør, på at det er et år etter året i nord. Hva skal jeg gjøre da? Skal jeg ta jobb? Skal jeg studere? Hva er det rette, det lure det trygge?

Jeg er fullstendig klar over at alle har det sånn i perioder. Som en liten kommunist med sine femårsplaner. Dette resulterer i spørsmål som må besvares. Spørsmål som hva skal jeg gjøre med livet? Hva skal jeg bli? Med dette skal det være sagt at jeg vet hva jeg vil bli, og den drømmen vil jeg følge. Man lever da bare en gang, så hvorfor gå den aller tryggeste veien og andre på det man ikke gjorde. Dette er en mentalitet jeg alltid har hatt, men etter at jeg fikk en ny sjangse til å leve livet så er dette en tanke jeg prøver å leve enda sterkere etter. Til tross for at min sosiale angst prøver å kue meg under.

Sånn jeg ser ting nå kommer jeg nok til å prøve å få meg en jobb innen det jeg har lyst til å drive med. En praksissjobb. På denne måten vil jeg få en fot innenfor feltet slik at jeg kanskje vil få et enda bedre nettverk innen dette området. Det utbredte nettverket kan da igjen forsikre meg bedre jobbmuligheter og mindre sannsynlighet for å bli arbeidsløs.

Det ironiske her når det kommer til Annasui og hennes femårsplaner er at yrket hun streber etter kan man ikke planlegge. Det er et yrke der veien blir til mens man går. Det viktigste for meg akkuratt nå er å klare å fortsette å følge mentaliteten;
Det er bedre å angre på det du gjorde, enn å andre på det du aldri fikk gjort.

Will be translated at a later moment.

Kevin G & the power of 3

2009-07-20T15:05:00.000+02:00

Everyday People Cartoon in a film

2009-07-15T13:29:00.004+02:00

Not that I'm in this situation, but I found it quite touching anyway. And made me yet again realise that I have to continue to help out pregnant friends as good as I can.

The drawings in this film is made by Cathy Throne and you can find more of them at http://everydaypeoplecartoons.com/

En ildflue i tunellen

2009-07-14T15:32:00.006+02:00

Nå begynner ting å løse seg for meg, i hvertfall midlertidig. Jeg er i en stilling som gjør at jeg ikke alltid får til tingene jeg skal gjøre. For ikke så lenge siden erklærte faktisk legen meg 55% ufør og fortalte meg at jeg antakeligvis ikke kunne ha en stilling på mer enn 80% toppen. Etter det har jeg så klart gått rundt med konstant frykt for at ting ikke ville gå min vei i livet. At jeg hadde brukt opp flaksen. I den tiden har også mye gått min vei, men jeg har i all hovedsak ignorert det. Jeg er jo dømt er dritt framtid. I meg for det den dag i dag ei litta tulle som mener at; HAH, folk sier at jeg ikke skal klare det, jeg skal vise dem jeg. Og det er planen nå. Man skal ikke se bort fra at jeg til tider får en tung framtid, og jeg må være forsiktig så jeg ikke blir utbrent.

Stuasjonen nå er som følger, jeg skal på folkehøgskole for å slippe det store presset om karakterer og høye krav, jeg skal dit så jeg kan drive med det jeg faktisk vil, jeg skal leve og være glad. Og NAV betaler for at jeg går på skolen, så får vi se hva mer slags støtte de kan gi meg. Må jeg kjøpe alt skole utstyr selv? Får jeg støtte? I så fall mye eller lite?

Det viktigste er å være potitiv og huske på at det;

Selv om jeg ikke vet noe om hvordan dette kommer til å gå kan jeg ikke si annet enn at jeg gleder meg masse og virkelig ser fram til året, på tross av at det betyr at jeg får se min kjære så uendelig mye mindre enn jeg ønsker. Mitt hjerte vil nok gråte mang en kveld i savnet etter Razumny. Helten, Ankeret, Holdepunktet. At jeg skal bort skal likevel ikke får være en hindring for å møte ham, jeg vet at jeg kommer til å møte ham 5 ganger i løpet av skole året. Jeg skal reise hjem fire ganger, mens han reiser en gang til meg og besøker meg på skole.

Husk; Absence makes the heart grow founder.

Will be translated into English, later

Quote

2009-06-29T23:11:00.002+02:00

“Mistakes don't happen in a single moment...”
— John Burnside, from The Glister

Be happy, dance and treasure the summer

2009-06-23T08:01:00.002+02:00

I first heard this song at the gym, hence this song gives me a HUGE urge to use my body and really move. I wish every person who may stumble upon, or actually reads the blog a amazing, fantastic and delicious summer filled with happy moments and feelings.

Always remember your dreams

2009-06-18T10:30:00.005+02:00

Read

2009-06-15T14:36:00.002+02:00

"Reading in bed before sleep, the luxury
of entering another world as if from above...
— Maxine Kumin

Getting close to the end

2009-06-08T08:35:00.003+02:00

I've fought to reach the end of upper secondary school/sixth form/high school for the last 5 years. And finaly I'm getting close to the end. It's not to hide that it's been easy, that I haven't found it hard to attend school with people 4-5 years younger than me for the last year, loosing all of my normal friends and so on an so forth. But I have to say it has been an interesting journey, I've learned a lot about myself and others, I know (some) the teachers at my school better than most of the other students and some of them even better than I really want to know, but best of it all is all of the things that has happened to me. All thanks to the fact that I had to attend upper secondary school/sixth form/high school for so long I got to meet my boyfriend. Thanks Maia Madness and Steffen.
Thanks to Steffen for breaking his arm he met Maia. Thanks to Maia for inviting him to the concert.
I've got a lot more to write about a lot. But I also want to get some reading done before I'm off to school.

To you all and everyone. The best hopes and wishes for a grate summer! Do the best of and treasure the moments, you never know when things will turn the wrong way.
-<¤ Panda ¤>-

Words

2009-05-27T13:20:00.003+02:00

4 Names for Things You Didn't Know Had Names

1. Aglet: "The covering on the end of showlace"
2. Phosphenes: "The lights you see when you close your eyes hard"
3. Kick or Punt: "The indentation at the bottom of wine bottles"
4. Harp: "The metal hoop that supports a lampshade"

The garden

2009-05-25T11:17:00.001+02:00

Of all the many joyful obligations of our existence, the garden here has been the most sustaining just in part because it is the most rhythmic, through winter, spring, summer, and fall. It actually has taught us to love every day of our life. One cannot ask more of love for a garden than that.

—Joe Eck and Wayne Winterrowd

Physical activity

2009-05-24T19:27:00.000+02:00

I know I am a girl of the time. I wish to practice Pilates, yoga, Belly dance, African dacne and Krav Maga, to mention but a few. By now I do practice Qi Gong, and I know that the list of what I want to practice is way too long. But you are allowed to dream and hope. According to Abraham Marlow's theory about hierarchy of needs, you need dreams to motivate you in life. You always need something to reach after in life. But watching this clip I really want to practice the Norwegian Lausdans as well. Oh, the list of the physical related activities I want to exercise is way to long and there is way to little time to reach over them all. But you can always do some of the, for some time and at the end decide which you want to practice,

Whisper to yourself every morning

2009-05-22T19:29:00.000+02:00

Fall in love with
the possibilities
ahead.

—David Whyte

So easy, but yet so difficult

2009-05-21T19:25:00.000+02:00

"Remember the compliments you receive, forget the insults, if you succeed in doing this, tell me how." -Baz Luhrman

Filmpolitiets Kortfilmpris/Filmpolice Short film-price

2009-05-19T16:42:00.007+02:00

Brukerstøtte
Ingenting skal være lett, og hos brukerstøtte får du hjelpen inn med teskje.

I disse dager, hvor teknisk innsikt og logisk sans er erstattet med en mobil og kundeservice, er det raskt å rope etter hjelp for den minste ting. En kvinne får problemer med ytterdøra sin, og hun slår på tråden til kundeservice. Regissør André Øvredal er utdannet i USA og har laget reklamefilmer i 10 år i in

n- og utland. Kortfilmen er basert på en spalte av Hallgeir Opedal, publisert i Dagbladet 14. mai 2006.

Regissør: André Øvredal
Produsenter: André Øvredal, Petter V. Kjær, Simen Bang-Hansen
Redigering: Perry Eriksen
Lyd: Bent Holm
Scenografi: Håvard Schei

(Filmen er satt som link, i mangel på mulighet til å legge den til som film. Jeg synes at filmen og det faktum at den havner i bloggen min taler for seg selv. En god latter for lenger livet.)

------------------------------------

User support

Nothing is easy, and user support will spoon-feed you to understand how to do it.

These days, where technical insight and a sense of logic has been replaced by cellphones and user support, it's easy to cry for help for even the smallest challenge. A woman faces problems with her front door, and gives user support a ring. Film director André Øvredal was educated in the USA and has produced commercial flims during a decade in both at home and abroad. The short movie is based on a coloum written by Hallgeir Opedal, publicated in Dagbladet 14.06.2006.

Film director: André Øvredal
Producers: André Øvredal, Petter V. Kjær, Simen Bang-Hansen
Editour: Perry Eriksen
sound: Bent Holm
Scenography: Håvard Schei

(You find the movie as a linke, cause of lacing the posibility to put the link in the blog. I also think that the film and the fact that the film ends up in my blogg speaks for itself. Laughter is good for the soul.)

To be or just to exist?

2009-05-15T11:51:00.000+02:00

How could there be any question of acquiring or possessing, when the one thing needful for a man is to become -- to be at last, and to die in the fullness of his being.

—Antoine de Saint-Exupéry

Remember to continue even when it all feels worthless

2009-05-11T11:04:00.003+02:00

Fall in love with the possibilities ahead.

—David Whyte

The other world of books

2009-04-23T15:34:00.003+02:00

Reading was a way to make friends or enemies, a way to discover how all these different people exist in the world and to rub shoulders with them.

—Amy Poehler

This was and still is the truth for me. I'm not too fond of being around other persons. I prefer to keep a good distance to them and observe. As I know I do ALOT of stupid stuff and always feel like an idiot when I'm with others. Hence do I love to read, take pictures, knit and think.
Not to talk about the fact that you can learn a lot, it help prevet dementia, you can start to think in new ways and you get higher culturaly educated. ^^ I love books. At the moment I'm reading White Teeth by Zedie Smith. I have to get a what I want to read, what I have read and what I'm reading list up and running in this blog.

Start to quote

2009-04-22T11:16:00.002+02:00

I've decided I want to start to collect quotes that I like, find interesting, move me and so on an so forth, so today I'll post the first quote. A quote that's rather important in the world we live where it seem more and more important to be perfect. An important reminder;

Everybody has to look at his or her own footprint and do the best they can. It's not about being perfect, it's about doing something. If we're looking for perfection, we'll never, ever get there.

—Laurie David

Shoe

2009-04-16T10:50:00.003+02:00

When it comes to myself and shoes I'm kind of picky. But these, Seychelles Ballet Flats, I have to say I LOVE! They are childish and sweet, but yet grown up. Only bad thing is that I don't think you can get them where I live.

Going home and getting a new book

2009-03-01T22:06:00.012+01:00

This extended weekend(Wednesday to Sunday) I spent at my mother's place, and had a great weekend. We went to the theatre and saw Frakt under haver (A view from the bridge) by Arthur Miller. On Saturday I was baby sitting my adorable little brother. We saw Hellboy 2 and made brownie, and because the fuse can't take anything, they popped 3 times of something. I'm happy my mother wasn't at home, I don't think it would have pleased her. And I honestly, it is not the greatest thing in the world to have to run across the yard into the other house to replace the fuses all the time. I also got to write a paper on democracy in social subjects, and transfer some handwritten overheads to the computer for my teacher in sociology and social anthropology. This also gave me a chance to start to study for my test in the latter one/subject, even though I was having a calm weekend with my family.
And even though I had to go home on Sunday because I'm going to school on Mondays it turned out going home wasn't such a bad idea after all. Because when I got home and opened my mailbox a packet was waiting for me; Sjarmerende gjenbruk by Ellen Dyrop and Hanna Kristinsdóttir.

DIY gone wild!

This book is definitely a must read, and it has tons of inspiration of how you can give your flea market, garage sale or attic finds a new life.

Among their suggestions you find a old silver tray used as a magnet board (look at the book cover), a lamp shade used for storage as a yarn basket, a wicker basked used as a lamp shade, the list just goes on and on! Below and above you can see some of the pictures from the book.

The book is in Norwegian, but there is eye candy overload, so you definitely don't have to be a Norwegian to enjoy it or to get inspired by all the amazing solutions offered. A picture says more than a thousand words, right? :)

If you want to order a copy, you can click this link, or sand an e-mail to the publisher if you're having problems understanding Norwegian. And if you want the signature of the authors (at least one of them) you just have to mention that in the comment field or say so in the mail.

The book reminds us of the great storage problem solution.

In need of a new lampshade?
A little nostalgia from some Norwegians childhood

Or do you want a "uncommon" yarn basket/bin?
Why not use an old lampshade?

This idea is rather cute/cosy; a woolen hat as a tea pot warmer.
A companied by a wicker basket lined with a equally sweet fabric

serving as a lampshade.

So you can get an idea of the layout of the book.
By the way, did you find the Easter egg and got a getter look inside the book?

Et dikt å huske på når ting går trått

2009-02-12T10:04:00.001+01:00

Amor fati

Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

- André Bjerke

The future may come

2009-02-11T16:37:00.011+01:00

I said I was going to tell you about my super Sunday on Monday, but I have had too much to do lately. So today I can tell you about it, and maybe some about the other days.

On Sunday I had a kind of break though with my boyfriend. I've always had a feeling he didn't see a future with me, not to talk about spend it with me. But on Sunday I finally found a way to ask him that was simple enough for him to understand it and answer it. For a change I actually managed to keep it quite simple compared to normal.
So what I asked him was if he'd ever had a kind if flash of a feeling wanting to move in with me. And guess what he said, he said yes. HE SAID YES! Ok, I know that he said yes doesn't mean that it is going to be the two of us for the rest of the future, but it made me feel appreciated and wanted. In addition to that we have had quite some nice days lately.

On Saturday we went to the theatre with Razumny's parents to Les Miséra bles at Oslo Nye teater (about the play at Oslo Nye in Norwegian). Though I am rather picky it was a great experience as it was the first time for me to see the play. The things I found quite sad is that

* the brand of Oslo Nye is actors who eat parts of their lines/some of the words in their lines
* it didn't really touch me, it could be that the expecatations were too great as I've heard the audio version of the british production of the play a zillion times.

After the play the four of us went to a restaurant names Nippon art. I've wanted to go there for ages, and have tried to convince both my best friend, Janne and the wonderfull Razumny a couple of times. This Saturday prefilled my wish!

For the rest of the week I've seen my doctor, a work psychologist and fixed some things since I'm going away to Alta next year to attend Øytun folkehøgskole to study Travel Photography. As this blog post is getting quite long I'll tell you more about this and my planes for education in a later post.

And if for you who want to learn something about me;
The reason for him normally not understand my questions is that I have a way of asking about things in rather complicated manners, with a lot of metaphors and symbols. For me the questions are of course all logical and seem really clear with the metaphors. The only thing is that the metaphors are often only mine, and not really possible for others to understand. Anyway, back to what I was talking about.

That's it for now, more to come later.

A wonderfull day

2009-02-08T23:30:00.004+01:00

Today I've had a wonderful day. I've grown founder of my fantastic boyfriend and learned some new stuff. Hopefully my mind won't erase everything during the night, so I can write about it tomorrow, as I'm too tired to do anything else but sleep just about now. I'm so happy now I feel like flying. It seems like things are picking up, getting better and that I've finally caught a glimpse of a candle flickering in the end of the tunnel. Maybe it won't be too long for my hair to glisten in the sun and my heart to find a calm pace.

I also got other great news about what my future might hold. I'm actually smiling a lot today. This is a good sign. Perhaps I'll find the fun in attending school again and learn to enjoy myself and quit stressing all of the time.

More to come tomorrow after I've been to the local knitting shop's knitting circle. ^^ I'm really looking forward to go there tomorrow. Finally I'll manage to finish the neck twist I've been making for my grandmother, and learn to crochet picot style.

25 signs that you have grown up

2008-11-09T11:40:00.000+01:00

Nice compilation again. You are grown and responsible gentleman/woman when :

1. Your houseplants are alive, and you can’t smoke any of them.

2. Having sex in a twin bed is out of the question.

3. You keep more food than beer in the fridge.

4. 6:00 AM is when you get up, not when you go to bed.

5. You hear your favourite song in an elevator.

6. You watch the Weather Channel.

7. Your friends marry and divorce instead of “hook up” and “break up”.

8. You go from 130 days of vacation time to 14.

9. Jeans and a sweater no longer qualify as “dressed up”.

10. You’re the one calling the police because those %&@# kids next door won’t turn down the stereo.

11. Older relatives feel comfortable telling sex jokes around you.

12. You don’t know what time Taco Bell closes any more.

13. Your car insurance goes down and your car payments go up.

14. You feed your dog Science Diet instead of McDonald’s leftovers.

15. Sleeping on the couch makes your back hurt.

16. You take naps.

17. Dinner and a film is the whole date instead of the beginning of one.

18. Eating a basket of chicken wings at 3 AM would severely upset, rather than settle, your stomach.

19. You go to the drug store for ibuprofen and antacid, not condoms and pregnancy tests.

20. A $4.00 bottle of wine is no longer “pretty good shit”.

21. You actually eat breakfast food at breakfast time.

22. “I just can’t drink the way I used to” replaces “I’m never going to drink that much again”.

23. 90% of the time you spend in front of a computer is for real work.

24. You drink at home to save money before going to a bar.

25. When you find out your friend is pregnant you congratulate them instead of asking, “Oh shit, what the hell happened?”

What do you think? Is that you ?

Ny bloggadresse

2008-11-08T23:11:00.000+01:00

Jeg vet ikke om det i det hele tatt finnes noen som interesserer seg for bloggen min eller ikke, som ikke er kjæreste Aleksander eller supre Torgunn. Men meddeler uansett at jeg har forandre bloggadressa til;

http://spareattic.blogspot.com/

Litt mindre emo enn den forrige. Jeg trenger jo et ekstra rom til alt kaoset som skjer oppi hue mitt.

Husk på deg selv

2008-11-03T15:37:00.000+01:00

Huskeliste

Husk på å leve du har livet.
Husk på å legge bort harmen og kivet.

Husk å juble en gang i blant.
Husk på å holde på det som er sant.

Husk på å takke for helse og hell -
For ingenting kommer jo helt av seg selv...

Randi S. Nielsen

Noe jeg virkelig bør huske på i tunge tider. Når jeg ikke ser hvordan jeg ska holde ut 228 dager til skoleslutt. Men jeg får bare tenke på det uke for uke, dag for dag, et skritt om mangen. Og ser man tilbake i tid innser man hvor for tiden egentlig går. Greit. Kanskje jeg ikke får noen venner på skolen. Men det betyr vel at jeg får mer tid til meg selv? Mer tid til å dyrke kjærligheten til kjæreste Aleksander.
Det fine, men også litt skumle er at nå har jeg fått dilla på å lese igjen. Og jeg finner faktisk dramatiske Isabel Allende ganske lettlest. Det er godt mulig mange synes hun er det. Men så vidt jeg har skjønt har alle jeg har prata med om henne ment at ho ikke var det. For de som ikke har lest noe av henne, så er det ikke for sent å starte. Jeg leser for tiden Om kjærlighet og skygge. En bok jeg liker kjempe godt, alt for godt. Jeg føler meg faktisk litt trist innvending når jeg ser hvor lite jeg har igjen av boka. Men dette er vel da bare et påskudd for å anskaffe seg en rekke bøker av denne dama.
Jeg sa at det var trist at jeg hadde fått dilla på å lese, det er vel egentlig en løgn. For sitter jeg mye og leser betyr det at jeg tar meg tid til å slappe av og rømme til en annen verden uten psykisk å rømm Forhåpentligvis vil dette, akompanert av strikkedilla mi, resultere i at jeg faktisk holdet ut dette skoleåret. Kanskje jeg til og med orker å gi det lille ekstra, som jeg pleier å gi. Kjanskje jeg klarer det uten å gå om kull.
Men dette blir nok bloggen for denne gang. Nå må jeg fikse slutten av utpakkinga etter at jeg var i Mexico og besøkte fantastisk Torgunn, som er flink til å velge venner, og Hanne. Er du ikke enig Hanne? Klarer å velge venner som går godt over ens. Er ikke alle som gjør det. Til helga skal jeg prøve å få skrevet blogg om Mexico og alt jeg klarer å huske av det som hendte der. Det skjedde nemlig veldig mye.

In Mexico ^^

2008-10-25T02:03:00.000+02:00

It's now the end of the first real day for me in Mexico. But to start with I want to tell a bit about the trip here, in otherwords; the mess me.
It all started all a-okey in the morning. Woke up at 05.30, got into the shower, got dressed, ate breakfast and made sure I had everything I needed. Because I had some time on my hands I started to steady my room so I would come back to a cosy pleace, that over a messy room anyday. Then my other called and told me she was in the backyeard ready to drive me to the airport. I checked my room and didn't find anything I had forgotten. But when we arrived at the airport I realized that wasn't the truth. I had forgotten all about putting my tickets and passport back into my backpack.
Later on, when I had arrived at the airport in New York, I couldn't find my cellphone and got so scared and started to shred some tears in front of the customs officer. When I was about the report my phone stolen I found it. It turned out I had put it in my camera bag.
To topp it all off; when I arrived in Mexico and was out in the area where I thought I was ment to meet Torgunn I couldn't find her. But to all luck I managed to keep my head cold and not loose my grip so I started to cry my tears out. After I had talked with a Mexican helping person of some kind and understood everything, I rechecked the area and found her. We drove home to the place where she live and got to bed. But as we hadn't seen eachother for a long time we couldn't sleep to start with. But we only said good night, now we need to keep wuiet and sleep 3 times before we actually got to sleep.

Today on the other hand I spent the day at school with Hanne, Torgunn's friend who also study at the same school. I had a really good day there with her and got to know some interesting people. After school we went to Coyoacan, a really nice place where I would like to go again one time. But there I managed to forget Torgunn's camera that I borrowed at one of the shopping stands. I almost got panic attacked again, but before everything went bad we found it. Luckily. Now are we going to see hairspray and take a totaly relaxing night.

This post will be improved when I have the time and pictures to do it.

Reisen nærmer seg

2008-10-22T10:19:00.001+02:00

I morra på denne tida står jeg antakeligvis i kø på Gardermoen for å gå ombord på flyet. Om Jeg ikke allerede sitter på flyet noe som er heller lite sannsynlig. Det eneste jeg nå kan håpe på er at jeg ikke har glemt noe, som da jeg skulle til Mykonos med Aleksander (Tech blog /Kosebloggen). Da vi ankom flyplassen oppdaga jeg nemlig at jeg hadde klart å glemme lommeboka. Og så vidt jeg husker skjedde noe av det samme da jeg dro til Dublin med skolen i fjor høst.
Jeg gleder meg skikkelig til å reise. Både til å sitte på fly i alt for lang tid og henge rundt på flyplassen og til å være med Torgunn. Det skal bli fint å være med Torgunn igjen. Selv om dere bare er for ca ei uke. Men det kommer til å bli ei uke hvor det skjer ganske mye. For Hanne (venninna som Torgunn bor med) og Torgunn har laga et veldig fint program, med masse plass til spontane ideer. Og noe av det beste er at vi skal besøke La casa Azul og salsa står på programmet. Hvilket jeg tror ikke kan være annet en bra.
Det aller morsomste er at jeg skal være der på Día de los muertos. Og det må jo være en opplevelse. Jeg er så gira nå at jeg ikke klarer å finne ut hva jeg skal skrive.

*tenker*

Jeg gleder meg også til i kveld, for da kommer mamma på besøk til meg og hjelper meg å pakke ferdig. Så jeg unngår å glemme de vanlige tingene. Så skal vi ut og spise middag og se på 3. klassen på skuespillerlinja på niss NISS spille. Det blir godt å være med mamma igjen. Det var absolutt lurt å flytte ut av meg da jeg gjorde, for hvis ikke kunne vi risikere å ha gått skikkelig i klinsj. Og nå savner jeg henne masse. Men det er nok som folk pleier å si; man innser ikke hva man har ført det er bort. Eller så kan man se det på den andre måten; Absence makes a heart grow fonder. For forholdet til mamma og meg er bedre nå, som jeg har flytta for meg selv og ho nesten 3 timer unna, enn det har vært på alt for lenge. Eller kanskje det bare er det at jeg begynner å bli voksen?

Når det gjelder fantastiske Aleksander så vet jeg at jeg kommer til å savne ham. Uansett hvor slemt dte høres ut så gleder jeg meg faktisk litt til åsavne ham. Og da gleder jeg meg enda mer til å komme hjem igjen til de varme, sterke, beskyttende armene hans. Desverre vet jeg ikke når vi kan møtes igjen når jeg kommer tilbake. Det får bli opp til ham. For helga etter at jeg har vært borte er det han som reiser sin vei. Selv om det bare er for en helg.

Å vinne ved å skifte vei - Veni vidi vici!

2008-09-22T16:46:00.001+02:00

Som sagt så gjort;
Det ble sagt høyt, det gjaldt og det ble gjort!

Nå har jeg gjort følgende;

Bestilt biletter så jeg kan reise og besøke den elskverdige Torgunn i Mehikå(som min elskede pleier å si det).

Bestilt time så jeg kan få vaksiner. Lommeboka kommer til å gråte.

Mamma sa en gang til meg;
Pass på valgene du tar. Ikke gjør som meg og vent til du kommer halvveis gjennom livet før du følger drømmene dine.

Min plan er å følge drømmene mine. Jeg skal satse ting på å bli det jeg vil. Men jeg har lenge vært redd for å sattse alle kort på et spill. Men dette kan man si at har forandret seg på sett og vis for på skolen har jeg kommet fram til at jeg bør gi meg med fysikken. For selv om jeg har lyst til å drive med dette og synes det er relativt gøy, så sliter jeg så mye med å skjønne at det går over helsa og mitt daglige vel og ve. Bare vi får lekser i faget så får ikke jeg sove, fordi jeg ikke har fått det til. På en måte mener jeg at jeg bør fortsette å ha det for jeg gir ikke opp. Og da blir dette første gang jeg gir opp. Eller så kan jeg se på det på den måten at;
Jeg kom
Jeg så (at jeg fikk skikkelig vondt i hode/migrene/kronisk hodeau)
Jeg vant (ved å finne en annen måte å gjøre det på og ved å vinne over stoltheten som sa at jeg ikke skulle - kunne - gi meg)

Så da står man over spørsmålet; hva skal man velge istede?
Etter å pratet med forskjellige mennesker. Funnet ut at IT og rettslære gruppene er fulle. Stått i vilrede om "Hva pokk skal jeg velge?" og "Betyr dette at jeg ikke kan gjøre annet enn å fortsette med fysikken?". Har jeg til slutt pratet med noen flere og funnet ut det jeg tror er løsningen, det mest matnuttige faget uansett hva jeg velger som framtid; sosiologi og sosialantropologi.

Så det betyr at jeg går glipp av den første fysikk prøva. Gråte?

Jeg håper på at dette betyr at jeg får mer tid til å drive med de tingene jeg virkelig vil;

lese
strikke
sy
hekle
spille piano
være med venner
få energi
trene

Enn så lenge; lykke til med de valgene du tar. Husk at de skal prege deg resten av livet.

Si det høyt og det gjelder

2008-09-07T19:16:00.000+02:00

Eller det gjelder i alle fall nesten.

Jeg har ei venninne som maser om at jeg er dårlig til å skrive blogg. Og ja, jeg er dårlig til det. Jeg klarer som oftest ikke å sette meg ned å skrive blogger fordi jeg alltid ønsker at det skal stå noe betydningsfullt, vittig, smart i dem. Og når jeg føler at det ikke gjør det: at jeg altså bare syter, prater tull og er teit, så ser jeg ikke meninga med å poste bloggen. Men nå skriver jeg en blogg til ære for min venninne i Mexico, heldige jenta, Torgunn.

Nå driver jeg og rydder rommet, og som seg hør og bør finner man på litt andre ting å gjøre mellom slaga. Jeg endte da med å ta en titt i lekseboka mi, hvor jeg også har skrevet opp når vi har prøver og fri, der så jeg at jeg faktisk kan ta en dag fri både før og etter, om ikke til og med 2 etter, temauka. Jeg tror i alle fall jeg kan. Så nå må jeg bare titte litt nærmere på ting, prate med rektor eller en rådgiver og finne ut hvordan jeg skal gjøre dette.

Så som du ser Torgunn har jeg veldig lyst og gjør mitt beste for å få det til selv om jeg bare utsetter og utsetter, OG kvier med for å få fravær/å gå glipp av undervisning.

Fremmedord

2008-09-03T14:04:00.000+02:00

Det fineste med året jeg gikk på Foss etter at jeg ble påkjørt må være den fantastiske kommentaren om meg som kom i årboka; Anne er klassens fremmedordbok.
Det skal være sagt at jeg alltid har vært veldig glad i fremmedord. Jeg er blant de som tilbragte mange timer i atlaset da jeg var liten, så hvor byer lå og mora meg med sånt. Men akk, all den kunnskapen er nå borte. Men sånn er vel livet. Nå tilbringer jeg tider hvor jeg EGENTLIG burde gjøre noe annet med å lese i fremmedordboka og finner jeg et fremmedord jeg ikke kan blir jeg alltid varm om hjertet og ganske glad. Som nå, nå bør jeg egentlig gjøre fysikklekser, men hva gjør denne jenta her; jo da ho leser i fremmedordboka og sjekker om det står noe nytt på fronter. Og til ære for dette innlegget og skolens biblotekar Gro avslutter jeg dette med å si at det vakre ordet FATAMORGANA betyr luftspeiling.
Man kan vel ikke bli stort annet enn glad av sånt, kan man vel?

School start

2007-09-18T15:45:00.000+02:00

I find it kind of ironic that I started school about half a month ago and all I can think about now is summer holiday. Why does this happen to me? I am the person who loves school. Is it because I don't feel like I really fit in at school or is it that I'm just generally terribly tired?