Å vinne ved å skifte vei - Veni vidi vici!

Som sagt så gjort;
Det ble sagt høyt, det gjaldt og det ble gjort!

Nå har jeg gjort følgende;

• Bestilt biletter så jeg kan reise og besøke den elskverdige Torgunn i Mehikå(som min elskede pleier å si det).

• Bestilt time så jeg kan få vaksiner. Lommeboka kommer til å gråte.

Mamma sa en gang til meg;
Pass på valgene du tar. Ikke gjør som meg og vent til du kommer halvveis gjennom livet før du følger drømmene dine.

Min plan er å følge drømmene mine. Jeg skal satse ting på å bli det jeg vil. Men jeg har lenge vært redd for å sattse alle kort på et spill. Men dette kan man si at har forandret seg på sett og vis for på skolen har jeg kommet fram til at jeg bør gi meg med fysikken. For selv om jeg har lyst til å drive med dette og synes det er relativt gøy, så sliter jeg så mye med å skjønne at det går over helsa og mitt daglige vel og ve. Bare vi får lekser i faget så får ikke jeg sove, fordi jeg ikke har fått det til. På en måte mener jeg at jeg bør fortsette å ha det for jeg gir ikke opp. Og da blir dette første gang jeg gir opp. Eller så kan jeg se på det på den måten at;
Jeg kom
Jeg så (at jeg fikk skikkelig vondt i hode/migrene/kronisk hodeau)
Jeg vant (ved å finne en annen måte å gjøre det på og ved å vinne over stoltheten som sa at jeg ikke skulle - kunne - gi meg)

Så da står man over spørsmålet; hva skal man velge istede?
Etter å pratet med forskjellige mennesker. Funnet ut at IT og rettslære gruppene er fulle. Stått i vilrede om "Hva pokk skal jeg velge?" og "Betyr dette at jeg ikke kan gjøre annet enn å fortsette med fysikken?". Har jeg til slutt pratet med noen flere og funnet ut det jeg tror er løsningen, det mest matnuttige faget uansett hva jeg velger som framtid; sosiologi og sosialantropologi.

Så det betyr at jeg går glipp av den første fysikk prøva. Gråte?

Jeg håper på at dette betyr at jeg får mer tid til å drive med de tingene jeg virkelig vil;

• lese
• strikke
• sy
• hekle
• spille piano
• være med venner
• få energi
• trene

Enn så lenge; lykke til med de valgene du tar. Husk at de skal prege deg resten av livet.

Si det høyt og det gjelder

Eller det gjelder i alle fall nesten.

Jeg har ei venninne som maser om at jeg er dårlig til å skrive blogg. Og ja, jeg er dårlig til det. Jeg klarer som oftest ikke å sette meg ned å skrive blogger fordi jeg alltid ønsker at det skal stå noe betydningsfullt, vittig, smart i dem. Og når jeg føler at det ikke gjør det: at jeg altså bare syter, prater tull og er teit, så ser jeg ikke meninga med å poste bloggen. Men nå skriver jeg en blogg til ære for min venninne i Mexico, heldige jenta, Torgunn.

Nå driver jeg og rydder rommet, og som seg hør og bør finner man på litt andre ting å gjøre mellom slaga. Jeg endte da med å ta en titt i lekseboka mi, hvor jeg også har skrevet opp når vi har prøver og fri, der så jeg at jeg faktisk kan ta en dag fri både før og etter, om ikke til og med 2 etter, temauka. Jeg tror i alle fall jeg kan. Så nå må jeg bare titte litt nærmere på ting, prate med rektor eller en rådgiver og finne ut hvordan jeg skal gjøre dette.

Så som du ser Torgunn har jeg veldig lyst og gjør mitt beste for å få det til selv om jeg bare utsetter og utsetter, OG kvier med for å få fravær/å gå glipp av undervisning.

Fremmedord

Det fineste med året jeg gikk på Foss etter at jeg ble påkjørt må være den fantastiske kommentaren om meg som kom i årboka; Anne er klassens fremmedordbok.
Det skal være sagt at jeg alltid har vært veldig glad i fremmedord. Jeg er blant de som tilbragte mange timer i atlaset da jeg var liten, så hvor byer lå og mora meg med sånt. Men akk, all den kunnskapen er nå borte. Men sånn er vel livet. Nå tilbringer jeg tider hvor jeg EGENTLIG burde gjøre noe annet med å lese i fremmedordboka og finner jeg et fremmedord jeg ikke kan blir jeg alltid varm om hjertet og ganske glad. Som nå, nå bør jeg egentlig gjøre fysikklekser, men hva gjør denne jenta her; jo da ho leser i fremmedordboka og sjekker om det står noe nytt på fronter. Og til ære for dette innlegget og skolens biblotekar Gro avslutter jeg dette med å si at det vakre ordet FATAMORGANA betyr luftspeiling.
Man kan vel ikke bli stort annet enn glad av sånt, kan man vel?