Fremmedord

Det fineste med året jeg gikk på Foss etter at jeg ble påkjørt må være den fantastiske kommentaren om meg som kom i årboka; Anne er klassens fremmedordbok.
Det skal være sagt at jeg alltid har vært veldig glad i fremmedord. Jeg er blant de som tilbragte mange timer i atlaset da jeg var liten, så hvor byer lå og mora meg med sånt. Men akk, all den kunnskapen er nå borte. Men sånn er vel livet. Nå tilbringer jeg tider hvor jeg EGENTLIG burde gjøre noe annet med å lese i fremmedordboka og finner jeg et fremmedord jeg ikke kan blir jeg alltid varm om hjertet og ganske glad. Som nå, nå bør jeg egentlig gjøre fysikklekser, men hva gjør denne jenta her; jo da ho leser i fremmedordboka og sjekker om det står noe nytt på fronter. Og til ære for dette innlegget og skolens biblotekar Gro avslutter jeg dette med å si at det vakre ordet FATAMORGANA betyr luftspeiling.
Man kan vel ikke bli stort annet enn glad av sånt, kan man vel?