Si det høyt og det gjelder

Eller det gjelder i alle fall nesten.

Jeg har ei venninne som maser om at jeg er dårlig til å skrive blogg. Og ja, jeg er dårlig til det. Jeg klarer som oftest ikke å sette meg ned å skrive blogger fordi jeg alltid ønsker at det skal stå noe betydningsfullt, vittig, smart i dem. Og når jeg føler at det ikke gjør det: at jeg altså bare syter, prater tull og er teit, så ser jeg ikke meninga med å poste bloggen. Men nå skriver jeg en blogg til ære for min venninne i Mexico, heldige jenta, Torgunn.

Nå driver jeg og rydder rommet, og som seg hør og bør finner man på litt andre ting å gjøre mellom slaga. Jeg endte da med å ta en titt i lekseboka mi, hvor jeg også har skrevet opp når vi har prøver og fri, der så jeg at jeg faktisk kan ta en dag fri både før og etter, om ikke til og med 2 etter, temauka. Jeg tror i alle fall jeg kan. Så nå må jeg bare titte litt nærmere på ting, prate med rektor eller en rådgiver og finne ut hvordan jeg skal gjøre dette.

Så som du ser Torgunn har jeg veldig lyst og gjør mitt beste for å få det til selv om jeg bare utsetter og utsetter, OG kvier med for å få fravær/å gå glipp av undervisning.