25 signs that you have grown up

Nice compilation again. You are grown and responsible gentleman/woman when :

1. Your houseplants are alive, and you can’t smoke any of them.

2. Having sex in a twin bed is out of the question.

3. You keep more food than beer in the fridge.

4. 6:00 AM is when you get up, not when you go to bed.

5. You hear your favourite song in an elevator.

6. You watch the Weather Channel.

7. Your friends marry and divorce instead of “hook up” and “break up”.

8. You go from 130 days of vacation time to 14.

9. Jeans and a sweater no longer qualify as “dressed up”.

10. You’re the one calling the police because those %&@# kids next door won’t turn down the stereo.

11. Older relatives feel comfortable telling sex jokes around you.

12. You don’t know what time Taco Bell closes any more.

13. Your car insurance goes down and your car payments go up.

14. You feed your dog Science Diet instead of McDonald’s leftovers.

15. Sleeping on the couch makes your back hurt.

16. You take naps.

17. Dinner and a film is the whole date instead of the beginning of one.

18. Eating a basket of chicken wings at 3 AM would severely upset, rather than settle, your stomach.

19. You go to the drug store for ibuprofen and antacid, not condoms and pregnancy tests.

20. A $4.00 bottle of wine is no longer “pretty good shit”.

21. You actually eat breakfast food at breakfast time.

22. “I just can’t drink the way I used to” replaces “I’m never going to drink that much again”.

23. 90% of the time you spend in front of a computer is for real work.

24. You drink at home to save money before going to a bar.

25. When you find out your friend is pregnant you congratulate them instead of asking, “Oh shit, what the hell happened?”

What do you think? Is that you ?

Ny bloggadresse

Jeg vet ikke om det i det hele tatt finnes noen som interesserer seg for bloggen min eller ikke, som ikke er kjæreste Aleksander eller supre Torgunn. Men meddeler uansett at jeg har forandre bloggadressa til;

http://spareattic.blogspot.com/

Litt mindre emo enn den forrige. Jeg trenger jo et ekstra rom til alt kaoset som skjer oppi hue mitt.

Husk på deg selv

Huskeliste

Husk på å leve du har livet.
Husk på å legge bort harmen og kivet.

Husk å juble en gang i blant.
Husk på å holde på det som er sant.

Husk på å takke for helse og hell -
For ingenting kommer jo helt av seg selv...

Randi S. Nielsen

Noe jeg virkelig bør huske på i tunge tider. Når jeg ikke ser hvordan jeg ska holde ut 228 dager til skoleslutt. Men jeg får bare tenke på det uke for uke, dag for dag, et skritt om mangen. Og ser man tilbake i tid innser man hvor for tiden egentlig går. Greit. Kanskje jeg ikke får noen venner på skolen. Men det betyr vel at jeg får mer tid til meg selv? Mer tid til å dyrke kjærligheten til kjæreste Aleksander.
Det fine, men også litt skumle er at nå har jeg fått dilla på å lese igjen. Og jeg finner faktisk dramatiske Isabel Allende ganske lettlest. Det er godt mulig mange synes hun er det. Men så vidt jeg har skjønt har alle jeg har prata med om henne ment at ho ikke var det. For de som ikke har lest noe av henne, så er det ikke for sent å starte. Jeg leser for tiden Om kjærlighet og skygge. En bok jeg liker kjempe godt, alt for godt. Jeg føler meg faktisk litt trist innvending når jeg ser hvor lite jeg har igjen av boka. Men dette er vel da bare et påskudd for å anskaffe seg en rekke bøker av denne dama.
Jeg sa at det var trist at jeg hadde fått dilla på å lese, det er vel egentlig en løgn. For sitter jeg mye og leser betyr det at jeg tar meg tid til å slappe av og rømme til en annen verden uten psykisk å rømm Forhåpentligvis vil dette, akompanert av strikkedilla mi, resultere i at jeg faktisk holdet ut dette skoleåret. Kanskje jeg til og med orker å gi det lille ekstra, som jeg pleier å gi. Kjanskje jeg klarer det uten å gå om kull.
Men dette blir nok bloggen for denne gang. Nå må jeg fikse slutten av utpakkinga etter at jeg var i Mexico og besøkte fantastisk Torgunn, som er flink til å velge venner, og Hanne. Er du ikke enig Hanne? Klarer å velge venner som går godt over ens. Er ikke alle som gjør det. Til helga skal jeg prøve å få skrevet blogg om Mexico og alt jeg klarer å huske av det som hendte der. Det skjedde nemlig veldig mye.

In Mexico ^^

It's now the end of the first real day for me in Mexico. But to start with I want to tell a bit about the trip here, in otherwords; the mess me.
It all started all a-okey in the morning. Woke up at 05.30, got into the shower, got dressed, ate breakfast and made sure I had everything I needed. Because I had some time on my hands I started to steady my room so I would come back to a cosy pleace, that over a messy room anyday. Then my other called and told me she was in the backyeard ready to drive me to the airport. I checked my room and didn't find anything I had forgotten. But when we arrived at the airport I realized that wasn't the truth. I had forgotten all about putting my tickets and passport back into my backpack.
Later on, when I had arrived at the airport in New York, I couldn't find my cellphone and got so scared and started to shred some tears in front of the customs officer. When I was about the report my phone stolen I found it. It turned out I had put it in my camera bag.
To topp it all off; when I arrived in Mexico and was out in the area where I thought I was ment to meet Torgunn I couldn't find her. But to all luck I managed to keep my head cold and not loose my grip so I started to cry my tears out. After I had talked with a Mexican helping person of some kind and understood everything, I rechecked the area and found her. We drove home to the place where she live and got to bed. But as we hadn't seen eachother for a long time we couldn't sleep to start with. But we only said good night, now we need to keep wuiet and sleep 3 times before we actually got to sleep.

Today on the other hand I spent the day at school with Hanne, Torgunn's friend who also study at the same school. I had a really good day there with her and got to know some interesting people. After school we went to Coyoacan, a really nice place where I would like to go again one time. But there I managed to forget Torgunn's camera that I borrowed at one of the shopping stands. I almost got panic attacked again, but before everything went bad we found it. Luckily. Now are we going to see hairspray and take a totaly relaxing night.

This post will be improved when I have the time and pictures to do it.

Reisen nærmer seg

I morra på denne tida står jeg antakeligvis i kø på Gardermoen for å gå ombord på flyet. Om Jeg ikke allerede sitter på flyet noe som er heller lite sannsynlig. Det eneste jeg nå kan håpe på er at jeg ikke har glemt noe, som da jeg skulle til Mykonos med Aleksander (Tech blog /Kosebloggen). Da vi ankom flyplassen oppdaga jeg nemlig at jeg hadde klart å glemme lommeboka. Og så vidt jeg husker skjedde noe av det samme da jeg dro til Dublin med skolen i fjor høst.
Jeg gleder meg skikkelig til å reise. Både til å sitte på fly i alt for lang tid og henge rundt på flyplassen og til å være med Torgunn. Det skal bli fint å være med Torgunn igjen. Selv om dere bare er for ca ei uke. Men det kommer til å bli ei uke hvor det skjer ganske mye. For Hanne (venninna som Torgunn bor med) og Torgunn har laga et veldig fint program, med masse plass til spontane ideer. Og noe av det beste er at vi skal besøke La casa Azul og salsa står på programmet. Hvilket jeg tror ikke kan være annet en bra.
Det aller morsomste er at jeg skal være der på Día de los muertos. Og det må jo være en opplevelse. Jeg er så gira nå at jeg ikke klarer å finne ut hva jeg skal skrive.

*tenker*

Jeg gleder meg også til i kveld, for da kommer mamma på besøk til meg og hjelper meg å pakke ferdig. Så jeg unngår å glemme de vanlige tingene. Så skal vi ut og spise middag og se på 3. klassen på skuespillerlinja på niss NISS spille. Det blir godt å være med mamma igjen. Det var absolutt lurt å flytte ut av meg da jeg gjorde, for hvis ikke kunne vi risikere å ha gått skikkelig i klinsj. Og nå savner jeg henne masse. Men det er nok som folk pleier å si; man innser ikke hva man har ført det er bort. Eller så kan man se det på den andre måten; Absence makes a heart grow fonder. For forholdet til mamma og meg er bedre nå, som jeg har flytta for meg selv og ho nesten 3 timer unna, enn det har vært på alt for lenge. Eller kanskje det bare er det at jeg begynner å bli voksen?

Når det gjelder fantastiske Aleksander så vet jeg at jeg kommer til å savne ham. Uansett hvor slemt dte høres ut så gleder jeg meg faktisk litt til åsavne ham. Og da gleder jeg meg enda mer til å komme hjem igjen til de varme, sterke, beskyttende armene hans. Desverre vet jeg ikke når vi kan møtes igjen når jeg kommer tilbake. Det får bli opp til ham. For helga etter at jeg har vært borte er det han som reiser sin vei. Selv om det bare er for en helg.

Å vinne ved å skifte vei - Veni vidi vici!

Som sagt så gjort;
Det ble sagt høyt, det gjaldt og det ble gjort!

Nå har jeg gjort følgende;

• Bestilt biletter så jeg kan reise og besøke den elskverdige Torgunn i Mehikå(som min elskede pleier å si det).

• Bestilt time så jeg kan få vaksiner. Lommeboka kommer til å gråte.

Mamma sa en gang til meg;
Pass på valgene du tar. Ikke gjør som meg og vent til du kommer halvveis gjennom livet før du følger drømmene dine.

Min plan er å følge drømmene mine. Jeg skal satse ting på å bli det jeg vil. Men jeg har lenge vært redd for å sattse alle kort på et spill. Men dette kan man si at har forandret seg på sett og vis for på skolen har jeg kommet fram til at jeg bør gi meg med fysikken. For selv om jeg har lyst til å drive med dette og synes det er relativt gøy, så sliter jeg så mye med å skjønne at det går over helsa og mitt daglige vel og ve. Bare vi får lekser i faget så får ikke jeg sove, fordi jeg ikke har fått det til. På en måte mener jeg at jeg bør fortsette å ha det for jeg gir ikke opp. Og da blir dette første gang jeg gir opp. Eller så kan jeg se på det på den måten at;
Jeg kom
Jeg så (at jeg fikk skikkelig vondt i hode/migrene/kronisk hodeau)
Jeg vant (ved å finne en annen måte å gjøre det på og ved å vinne over stoltheten som sa at jeg ikke skulle - kunne - gi meg)

Så da står man over spørsmålet; hva skal man velge istede?
Etter å pratet med forskjellige mennesker. Funnet ut at IT og rettslære gruppene er fulle. Stått i vilrede om "Hva pokk skal jeg velge?" og "Betyr dette at jeg ikke kan gjøre annet enn å fortsette med fysikken?". Har jeg til slutt pratet med noen flere og funnet ut det jeg tror er løsningen, det mest matnuttige faget uansett hva jeg velger som framtid; sosiologi og sosialantropologi.

Så det betyr at jeg går glipp av den første fysikk prøva. Gråte?

Jeg håper på at dette betyr at jeg får mer tid til å drive med de tingene jeg virkelig vil;

• lese
• strikke
• sy
• hekle
• spille piano
• være med venner
• få energi
• trene

Enn så lenge; lykke til med de valgene du tar. Husk at de skal prege deg resten av livet.

Si det høyt og det gjelder

Eller det gjelder i alle fall nesten.

Jeg har ei venninne som maser om at jeg er dårlig til å skrive blogg. Og ja, jeg er dårlig til det. Jeg klarer som oftest ikke å sette meg ned å skrive blogger fordi jeg alltid ønsker at det skal stå noe betydningsfullt, vittig, smart i dem. Og når jeg føler at det ikke gjør det: at jeg altså bare syter, prater tull og er teit, så ser jeg ikke meninga med å poste bloggen. Men nå skriver jeg en blogg til ære for min venninne i Mexico, heldige jenta, Torgunn.

Nå driver jeg og rydder rommet, og som seg hør og bør finner man på litt andre ting å gjøre mellom slaga. Jeg endte da med å ta en titt i lekseboka mi, hvor jeg også har skrevet opp når vi har prøver og fri, der så jeg at jeg faktisk kan ta en dag fri både før og etter, om ikke til og med 2 etter, temauka. Jeg tror i alle fall jeg kan. Så nå må jeg bare titte litt nærmere på ting, prate med rektor eller en rådgiver og finne ut hvordan jeg skal gjøre dette.

Så som du ser Torgunn har jeg veldig lyst og gjør mitt beste for å få det til selv om jeg bare utsetter og utsetter, OG kvier med for å få fravær/å gå glipp av undervisning.

Fremmedord

Det fineste med året jeg gikk på Foss etter at jeg ble påkjørt må være den fantastiske kommentaren om meg som kom i årboka; Anne er klassens fremmedordbok.
Det skal være sagt at jeg alltid har vært veldig glad i fremmedord. Jeg er blant de som tilbragte mange timer i atlaset da jeg var liten, så hvor byer lå og mora meg med sånt. Men akk, all den kunnskapen er nå borte. Men sånn er vel livet. Nå tilbringer jeg tider hvor jeg EGENTLIG burde gjøre noe annet med å lese i fremmedordboka og finner jeg et fremmedord jeg ikke kan blir jeg alltid varm om hjertet og ganske glad. Som nå, nå bør jeg egentlig gjøre fysikklekser, men hva gjør denne jenta her; jo da ho leser i fremmedordboka og sjekker om det står noe nytt på fronter. Og til ære for dette innlegget og skolens biblotekar Gro avslutter jeg dette med å si at det vakre ordet FATAMORGANA betyr luftspeiling.
Man kan vel ikke bli stort annet enn glad av sånt, kan man vel?